Rallarvegen 2011

Rallarvegen 2011

tirsdag 14. april 2009

Virkelighetsflukt

Jeg drømmer en del.

Om jeg drømmer mer enn andre vet jeg ikke, men at det til tider er ganske heftig tankevirksomhet på gang skal jeg si meg enig i.
En sang på radioen, TV-reklame, kikker ut vinduet, det kan være så enkelt som at jeg henger opp klesvasken. Dagdrømmene kommer snikende når som helst, lurer seg inn i hodet mitt og tar meg bort fra det jeg holder på med.
Når jeg har skrevet disse linjene her har jeg allerede vært "på en annen planet" noen ganger. Ikke den dypeste konsentrasjonen vil du kanskje si?
Jeg benekter det ikke.

Jeg har ikke noe behov for å løse verdensproblemer, eller komme på forsiden av landets aviser.
Drømmene baserer seg i hovedsak på det som skjer i hverdagen, eller det som jeg skulle ønske hendte akkurat meg.

Det verste jeg vet, er når jeg etter en diskusjon kommer på en bråte med UTROLIG gode argumenter for å støtte min egen sak! Dette kan irritere meg i dagesvis og jeg strever skikkelig med å ikke kaste meg over den jeg diskuterte med for å prakke på han/henne mine nyfunne argumenter - som selvfølgelig ville parkert vedkommende hinsides all forventning.

Det samme gjelder for jobbintervjuer. Hvem har vel ikke sittet med drømmejobben rett foran nesa og ønsket å si de rette tingene til rett tid, men i stedet kommer det svada av uante dimensjoner og jobben seiler sakte, men sikkert ut i horisonten. Da er det noen ganger et lite plaster på såret å kunne gå tilbake til situasjonen og rette opp alt det som ble feil. Du får kanskje ikke jobben, men stoltheten bygger seg gradvis opp igjen og du går på neste intervju med hodet hevet.

Mange ganger er det bra å drømme, det er en flukt fra virkeligheten til ett sted man selv bestemmer utfallet. Og har man det ikke så godt i livet så kan det være deilig å komme seg bort til ett sted der fordommer og ytringsfriet er under ditt eget regime.
Som barn leker man og får utløp for følelser og inntrykk på den måten.
Hvis en voksen mann setter seg på gulvet og kjører lekebiler, mens han veksler mellom å prate og synge for seg selv- kun avbrutt av intense fly og bilimitasjoner- hadde noen til slutt tilkalt lege.
Så da drømmer vi istedet, dagdrømmer oss bort i klisjè på klisjè.

Men herregud så deilig det er.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar