Vindusshopping...

Er ikke like gøy som ordentlig shopping...

Men jeg gjør det jo allikevel.
Det vil alltid være noe som frister, noe jeg har lyst på, men dessverre ikke har råd til eller kan skaffe meg.
Enda.

Noen ganger er det deilig å drømme seg bort et øyeblikk og ser for meg at jeg har alt jeg ønsker meg. Trenger ikke bekymre meg for noe, alt går av seg selv, alle forstår alt og jeg slipper gjøre noe som helst.
Relativt tidlig innser jeg at skulle jeg hatt ALT, ville livet fort blitt kjedelig.
Hva skal jeg da jobbe i mot?
Er det da nødvendig å sette seg mål?
Hva skal jeg da drømme om?
Hva skal jeg da håpe på?
Hvorfor skal jeg da gjøre en innsats i livet?

Jeg har jo alt..

Andre ganger er vindusshopping det samme som om noen holder en sjokoladebit helt inntil munnen min, og frister meg. Det lukter så nydelig og jeg kjenner allerede den himmelske følelsen av at den smelter sakte på tunga.
Og så får jeg ikke smake...

Noen ganger er det derfor utrolig deilig å følge hjertet og bare hoppe uti det med begge beina først.
Lukker ørene for alle negative tanker, tar risikoen og satser på at jeg i det minste lander på èn fot.
Hvis ikke?

Da må jeg rett og slett reise meg opp igjen.

Men valget var i hvertfall mitt.