Jeg gleder meg!

Våren er min favoritt-tid på året.



Omsider etter mørke, kalde og våte dager titter sola frem og varmer kroppene våre.
Trær og gress blir grønt igjen, fuglene synger, de første blomstene møter oss i veikanten. For meg er våren den beste tiden av alle.

Det lukter spesielt godt ute på denne tiden, kaldt og rått, men med et drypp av varm, søt og fuktig luft som frister meg og lurer meg uten for husets fire vegger.
Det er godt å være ute nå, kjenne at man lever til tross for lange måneder med regn, snø og vind. For ikke å snakke om mørket som er en del av hverdagen på denne tiden.

Nydelige små gule hestehov lyser imot meg og jeg blir like forundret hvert år jeg ser dem. Tenk at en så liten beskjeden blomst kan karre seg vei gjennom grus og alsfalt bare for å se dagslys. Tenk at noe så smått kan være så kraftig.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg hadde ikke hatt nubbekjangs om jeg lå under ett saftig lag av kommunens beste, men allikevel budsjettbevisste asfalt. Aldri i livet om jeg hadde klart å klore meg vei, jeg kjenner allerede, bare ved tanken, hvordan fingertuppene svir .

Men så skal man- ifølge god amerikansk film- aldri si aldri. Så hvem vet? Gang på gang ser man ett enkelt menneske redde hele kloden- les USA- fra total undergang bare ved hjelp av en tannpirker, rå muskelkraft og en god dose tro på at "dette ordner jeg!".



Altså, våren.

Som frister meg utendørs, lurer meg til å kaste jakka, og som lirker fram et smil om munnen min. Når våren kommer for fullt skjer det alltid så mye. Vi våkner ut av en dvale og setter igang med både det ene og det andre prosjektet. Vi drar på småturer, besøker naboen på impuls (!), møter mennesker vi kanskje ikke har sett på lenge og i tillegg kommer det masse fridager innimellom, også kalt helligdager. :)


Vi sitter ute og koser oss til langt på kveld, selv om vi skal på jobb dagen etter.

Livet er bare bra nå.

Bare masse, deilig kos i vente.



Og jeg gleder meg.