Glemselens Hage

Det begynner å bli ganske seint på dag, ja det er faktisk nesten kveld og så, som lyn fra klar himmel skjer det!!
Det starter ofte som en liten murrende følelese, noe man ikke kan sette ord på der og da, men det murrer og dirrer i underbevisstheten allikevel. Du lar deg lettere distrahere vekk ifra det du holder på med, for mens du jobber med ditt er hjernen i høygir for å finne åresaken til denne uforståelige følelsen som ingen vet hva er...

Glemselens Hage kan til tider være et vakkert sted. Her hersker det fred og fordragelighet, det er stille, blå himmel og bekymringsløshet regjerer.
Et vakkert sted.
Mennesker som har hatt vonde opplevelser sender gjerne tankene en tur innom hit for å få et avbrekk i en vanskelig hverdag. Vi er bygget sånn. Det er kroppens naturlige måte å beskytte seg selv.

Eldre mennesker kan oppleve å befinne seg her store deler av tiden. Når dette skjer har den det gjelder stort sett fått stilt en diagnose som skaper forståelse og aksept i miljøet rundt. Små barn benytter seg aktivt av tilbudet- ofte ufrivillig for de yngste, for det skal ikke rare distraksjonen til før de søte små har dreid oppmerksomheten sin mot noen helt annet enn det de i utgangspunktet hadde fokus på.
Ofte til stor frustrasjon hos oss foreldre, som gjerne vil at poden skal klare å gjennomføre ett enkelt oppdrag uten å stoppe opp et utall ganger fordi noe annet spennende fanger oppmerksomheten.... Merk at "noe annet spennende" kan være så enkelt som at gardinen blåser i vinden, det tusler en pus forbi, eller det ligger en kjempefin legokloss på gulvet som mamma bare mååååå få se!
Det tar seg opp.
Etterhvert ser man at konsentrasjonen blir bedre og barna blir "pliktoppfyllende" som vi voksne liker å kalle det, men etterhvert som tenårene tiltar ser det ut til å være svært så selektivt hva som fortjener plass i tankevirksomheten. Uviktige ting som renhold, klesvask, plikter og lekser viker plass for viktigere ting som venner, personlig hygiene (heldigvis), kjærester og frykten for å ikke passe inn.

Tiden går og vi blir "voksne". (Ved hvilket alderstrinne dette skjer, er jeg ikke sikker på, men i følge nyhetene på TV så betegnes en som mann og kvinne etter fylte 18år, uten at jeg kan bekrefte eller si meg uenig i dette).

Lite er så irriterende som å tenke på noe og ikke vite hva det er man faktisk tenker på.

Glemselens Hage kan være et sted hvor ro og harmoni hersker, men pass deg! Under den vakre yten skjuler det seg en verden av desperasjon, anger og stress i uante dimensjoner. Ikke la deg lure av dens blendende vakkerhet (er det ett ord?), for før du aner det har den et grep om deg du vanskelig kommer ut av. Det som var bekymringsløst og stille, blir en demon uten like. Søvnløshet, angst og depresjon er bare noen av symptomene som kan framkomme etter et besøk hos et så tilsynelatende vakkert sted.

Moralen?




Skriv en huskelapp...