Refleks redder liv.

Det er grått ute...

Grått og trist.


Det regner.
Det blåser.
Det er mørkt.
Jeg fryser.


Så regner det litt til....

Jeg har på vekkerklokke for å komme meg opp om morgenen, uten at det hjelper særlig...

Situasjonen kan minne om et overfylt konsertlokale hvor du står som liten og spak og de bøllete blodfansene brutalt presser deg bak og ned i lokalet.
Resultatet blir som regel at du ikke makter klore deg fast særlig lenge og lar deg skjule, for så å forlate området før det egentlig er ferdig.

Sola har det nok på samme måten.
Når hun endelig har tatt krefter til seg for å stå opp og komme seg på himmelen i høstmørket overmannes hun av bøllete mørke skyer som mobber og presser henne bort, noe som igjen resulterer i at hun stikker ned igjen tidlig på ettermiddagen – lenge før showet egentlig er over.

For min egen del betyr det at:

Det er mørkt når jeg kjører på jobb.
Det er mørkt når jeg kjører hjem ifra jobb.

Det regner.
Det blåser.
Det er mørkt.
Jeg fryser.

Ukedagene går...


---------------------------------------------------------------
Lørdag.

Fri.
Sove lenge.

Det slutter å regne.
Det blåser bare litt.

Sola stråler opp høstdagen og alle de fantastiske fargene stråler imot meg. Bakken blir tørr og høstløv knaser under føttende. Ikke alt har falt av trærne ennå så det lyser mot meg i klarrødt og oransje. Ildens farger lyser opp omgivelsene og setter høsttrærne i brann.

Det er vakkert.
Det er varmt.
Sola skinner.
Jeg fryser ikke.

Høsten er ikke så ille allikevel.