Rallarvegen 2011

Rallarvegen 2011

torsdag 19. januar 2012

Drit og dra!

Til min store fortvilelse får min lille prinsesse jevnlige utbrudd av eksem, både på kropp og i hodebunnen. Heldigvis løser dette seg enkelt ved at min kjære fastlege skriver ut god salve og liniment på resept. Dette funker som bare det, lindrer og reparerer tørr og sår eksem-hud over natten.
Jeg er fornøyd.

Det jeg derimot ikke er fornøyd med er at hver eneste gang jeg skal hente ut resepten, så skal hun (noen ganger en han, men oftest hun så jeg kommer til å referere til den ansatte på apoteket som "hun") på død og liv vise meg noe som virker VELDIG godt. Selvfølgelig koster dette flesk og inneholder betraktelig mindre enn det reseptbelagte middelet som jeg får kostnadsfritt.

Dette er greia: Jeg har en resept, jeg vil hente ut den medisinen som står på denne og forlate apoteket uten videre kostnad.
I stedet for kommer (bokstavelig talt) kremspørsmålet, samtidig som hun skriver inn info på den fine hvite dataen sin. "Er det til kroppen?" Jeg kobler ikke helt med en gang hva hun egentlig vil fram til, så min første tanke er: "Det er et liniment, selvfølgelig skal jeg ikke bruke det på kroppen, men i hodebunnen og hvorfor i alle dager skal hun vite dette? Jeg har jo vært hos L-E-G-E-N og fått foreskrevet nettopp dette produktet, hvorfor i alle dager skal  hun legge seg opp i dette?"
Jeg svarer ikke det, men holder meg til et kort "Nei, det skal brukes i hodebunnen." (smiler påtatt). Hun ser ut til å akseptere svaret så jeg slenger like greit på en liten kommentar om at vi har krem til kroppen også, så vi har det vi trenger. Ut av det blå spør hun: "Jeg har et annet middel som er veldig bra for huden, skal jeg vise deg det?"
Arrrgh! Jeg kjenner irritasjonen krible, men fordi jeg er så forbanna høflig av meg tyner jeg ut et ja. Jeg skjuler misnøyen dårlig (ikke med vilje så klart jeg er bare mindre flink til å være overfladisk), så dårlig at jeg kan lese av ansiktsuttrykket hennes at hun forstår at jeg ikke er særlig interessert.
Allikevel henter hun flasken med vidundermiddel og reklamerer (nå litt halvtamt) for at dette er sååå bra sammen med sjampo og at det gjør underverker for tørr hud i hodebunnen.
Jeg er fortsatt ikke interessert så jeg takker pent nei og føyer til at min prinsesse ikke har tørr hud i hodebunnen, men eksem i nakke og hår-festet - informasjon hun strengt tatt ikke har behov for, fordi hun IKKE er legen min. Omsider kan jeg avslutte seansen, ta med meg det jeg kom for å hente og gå.

Så da er spørsmålet mitt; står det så forbasket dårlig til i apoteknæringen at de må kaste seg over kundene med urealistisk fantastiske tilbud? Eller er det sånn at siden jeg skal hente ut en resept som ikke koster meg noe så skal jeg straffes med å måtte gå gjennom en rekke idiotiske høflighetsfraser før jeg omsider klarer å karre til meg det som er rettmessig mitt? Jeg har tross alt, allerede brukt i overkant av en time på å få tak i resepten i første omgang. Skal alle som driver utsalg være så kåte på mersalg at det skal gå ut over mitt vanligvis overdrevent gode humør?

Jeg pleide more meg litt over disse søte ekspeditrisene som lener seg over disken og sperrer opp dådyrøynene før de spør mannen om han trenger ekstra sokker, eller kanskje et slips? Karusellen gikk glatt videre til allverdens gardinbutikker som plutselig alltid har tilbud på ribbestrikkede vaskekluter eller (gud forby) sesongens løpere.
Nå er det altså apotekene som skal overbevise oss om at de har noe vi sårt trenger. Ikke rart minstepensjonistene sliter, når de ikke kan hente nitroen sin uten å måtte si standhaftig NEI, til alle useriøse tilbud som kastes mot dem. Det er nok ikke så lett å være liten å søt gammel dame da, når hun bak skranken  stadig serverer nye uimotståelige tilbud som ikke dekkes av frikortet.
Jeg spør igjen; hvorfor skal det såes tvil om at det legen foreskriver er riktig? Hvorfor skal hun bak skranken vite bedre enn legen og hva i alle dager gir henne rett til å indirekte overstyre legens anbefalinger. Hvis man har et så intenst og brennende ønske om å bli hørt og sett for sin kompetanse så skulle hun kanskje heller ha utdannet seg til nettopp lege?

Heldigvis fikk jeg en stor porsjon av legemiddelet med meg så da er det er forhåpentlig vis noen måneder til jeg må gå gjennom samme regla nok en gang. Eksemen er ikke så plagsom, for den fjerner vi med en krem. Det er verre med hun bak skranken.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar